Berre vent litt til...

Mange er medlem og brukar av fleire sosiale media. Brukar mobiltelefon, nettbrett og PC til å lese nyheiter, vere "sosial" og kommunisere med venner, nær og fjern familie, ja til og med fremmede. Ved å ha slik lett tilgang på verden overalt, i stua, på bussen, i senga (?) eller kor det måtte vere, setter vi nået til side og lar hungeren etter siste nytt komme i første rekke. I iveren etter å vise våre "venner" på Facebook kor glade vi er i våre barn; "mamma elskar deg vesle gullet over alt i heeeeile verden!! <3 Gratulerer med 1-årsdagen din!! ", glømmer vi å vise "veslegullet på 1 år", at vi er der nå og at gullet er viktig og elska. Viktigere enn kvarmansen og nyheiter...


Dette er eit bilde som noen har lagt ut på Facebook, (eller "fjasboka") men det hadde ingen eier. Går ut frå at dette er frå en aller annen meir eller mindre kjent teikneserie. Ganske fint bilde på korleis vi sminkar oss og familie, og lar nået skli vekk frå oss.

Fædrelandsvennen har en artikkel som går på kvardagaugeblikkeine som går oss hus forbi, mens vi ivrig tar til oss uviktig informasjon eller gir andre det... Ein liten tankevekker i likskap med bildet ovanfor.

I desse jakttider

Elgjakta starta for en uke sidan. Som snart den einast i familien som ikkje jakter og kjenner ur-instinkt river i kroppen når bladande begynner å bli gule, gleder eg meg til hele styret er over. Ja, greitt nok at det frisk luft, trim, sosialt, adrenalinrush, matauke og bestandregulerande, men eg har ingen problem med å få dekket alle disse behova gjennom andre aktivitetar. Ok, kanskje ikkje bestandregulering da…. Men så har eg ikkje denne ville glansen i auga som ikkje slukne av anna enn å ha dratt byttet inn i hus, eller jakt på hjernen. Er rimelig sikker på et hjernen ville sett slik ut på røntgen til fleire i familien i disse dagane.

Det er nå heldigvis snart over, men til neste år på denne tida er det same tilstander igjen. Da lurer eg på om de ikkje får regjere i Casa Crazy aleine, og eg tar inn på hotell med spa og får pleidd kropp og sjel utan vær, vind og ur-instinkt som river i kroppen. 




Slik har utsikten vært frå kjøkkenvindauget mitt, så eigentlig ser eg jo behovet for bestandregulering. Likevel kan det jo bli litt for mye glans i øyene til tider.


 



Det fullt mulig å få naturen inn i kjøkkenvindauget utan at det skal være nødvendig å pakke den i fryseren. Denne litle nysgjerrig krabaten er en ivrig frukostgjest som eg setter langt meir pris på, og som får gå i fred for "triggerhappy venner/familie".

Ein digital kvardag

I dag omgir vi oss med mange digitale media som vi blir meir og meir avhengige av. Frå barn er ganske små, lærer dei å bruke forskjellige duppedingser i varierande grad. Vi må regne med at det blir viktigare med tida at alle kan meistre og sjå nytten av å bruke disse også.

Nettbrett er noe som de fleste har i huset nå og det finnes en rekke pedagogiske spill som har til hensikt å lære barn ulike ferdigheter. Det kan være "lese" ordbilde og "regne" av tallbilde. Ettervart som barna blir eldre er det andre muligheiter til læring, som lesetrening eller avanserte regnespel. Strategispill lærer barna å tenke nye løysningar og se andre muligheiter enn de tradisjonelle, slik at de tener ekstra poeng. For barna vil det være poengsanking som er målet, men her sniker det seg jo inn lærdom så da er det jo ikkje så galt at det ikkje er godt for noko. Eg meiner ikkje at alle spill er bra og at det skal spilles spill ukritisk, men noen spill kan være mye lærdom i, og i passende mengde.