Mange er medlem og brukar
av fleire sosiale media. Brukar mobiltelefon, nettbrett og PC til å lese nyheiter,
vere "sosial" og kommunisere med venner, nær og fjern familie, ja til
og med fremmede. Ved å ha slik lett tilgang på verden overalt, i stua, på
bussen, i senga (?) eller kor det måtte vere, setter vi nået til side og lar
hungeren etter siste nytt komme i første rekke. I iveren etter å vise våre
"venner" på Facebook kor glade vi er i våre barn; "mamma elskar
deg vesle gullet over alt i heeeeile verden!! <3 Gratulerer med 1-årsdagen
din!! ", glømmer vi å vise "veslegullet på 1 år", at vi er der
nå og at gullet er viktig og elska. Viktigere enn kvarmansen og nyheiter...
Dette er eit bilde som
noen har lagt ut på Facebook, (eller "fjasboka") men det hadde ingen eier.
Går ut frå at dette er frå en aller annen meir eller mindre kjent teikneserie.
Ganske fint bilde på korleis vi sminkar oss og familie, og lar nået skli vekk frå
oss.
Fædrelandsvennen
har en artikkel som går på kvardagaugeblikkeine som går oss hus forbi, mens vi
ivrig tar til oss uviktig informasjon eller gir andre det... Ein liten
tankevekker i likskap med bildet ovanfor.
Praktfull påminnelse.
SvarSlett"Så mobil. Så avskåret. Så tilgjengelig. Så fjern." Skriver Øivind Holthe, saltdaling på Sørlandet.
Å leve i nuet var ei utfordring også før vi fikk sosiale medier. Sosiale medier kan stimulere ettertanke (som ditt innlegg og Holthe er gode eksempler på) og skape tilstedeværelse for hverandre, men virker like gjerne motsatt i forhold til de nærmeste. Hvilket nu og til stede for hvem når?
Gjøre noe analogt sammen er god medisin. På hytta uten Internett og smartphone. Enda bedre på et fjell eller i kajakk.
Det er så mange ting som krever min oppmerksomhet. Thomas nevner; "Så tilgjengelig, så fjern." Sosiale medier, tv, arbeid, skolearbeid, leksehjelp, barnas fritid, for å nevne noe. Når jeg gjør noe, uansett hva det er må jeg velge bort noe annet. Uansett hva jeg gjør, får jeg for dårlig tid. Jeg må prioritere. Jeg er klar over de sosiale medienes farer og jeg prøver å være bevisst på dette. Hjemme hos oss har vi satt opp enkle regler for hvordan dette skal foregå uten at det skal gå ut over noe annet.
SvarSlettFor noen er det slik at de bruker for mye tid til f.eks. facebook. Men det er jo ikke bare Facebook. Det gjelder jo alt. Noen er så oppslukt i det de holder på med at de glemmer de menneskene de har rundt seg. Det blir en sykdom.
Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet!
PRIORITER!!!
Facebook er som spill - det går an å bli avhengig av det.Jeg er forøvrig enig med Thomas i at det går an å slå det av og finne på noe annet, eksempelvis 'analogt'.
Ja, har også regler for TV, PC, og internett her i huset.
SlettDet er lett at det blir litt for mye. Greide ikke å la vær å kommentere det da eldste poden hadde besøk av to stykker. De hadde på TV, hver sin PC der de spilte på nett mot hverandre og hadde øreklokker med musikk fra Spotify for at lyden fra TV og medspillerne ikke skulle forstyrre hverandre.... De så på meg som om jeg var fra det ytre rom og ikke snakket språket. :)